NO327994B1

NO327994B1 - En friksjonsokende innretning

Info

Publication number: NO327994B1
Application number: NO20070333A
Authority: NO
Inventors: Burkhard Bonigk
Original assignee: Autosock As
Priority date: 2007-01-18
Filing date: 2007-01-18
Publication date: 2009-11-02
Also published as: NO20070333L; EP2111132A4; WO2008088224A1; US20100162590A1; EP2111132A1

Abstract

En såle (1) for en fotgjengers sko eller overtrekksanordning (18) for en slik sko har en basis som består av et ikke-vevet mikrofibermateriale fremstilt av termoplastisk polyester eller polyamid. Mikrofibermaterialet er eksponert i en buet del (5) i frontfotpartiet (2), i midtfotpartiet (3) og i en hjulformet del (6) i hælpartiet (4) av sålen. Et elastomert materiale er avsatt som avrundede knopper på mikrofibermaterialet i et fremre parti (7) av frontfotpartiet (2) og i en ring (8) og sektorer (9) i hælpartiet (4) av sålen (1). Et PVC-materiale, også i form av avrundede knopper, er avsatt i et tversgående bånd (10) i frontfotpartiet (2) og i en større del (11) av hælpartiet (4) slik at det omgir ringen (8). Bruken av mikrofibermaterialet som et middel for å øke friksjonen mot en isete flate er også omtalt.

Description

Friksjonsøkende anordning

Foreliggende oppfinnelse vedrører i videste forstand en anordning for å øke friksjonen mellom en bevegelig gjenstand og en jevn eller glatt overflate.

Foreliggende oppfinnelse så dagens lys under letingen etter en anordning som kunne benyttes med en fotgjengers sko for å forbedre friksjonen mot en glatt overflate, primært dekket av is eller snø. Tradisjonelt har slike anordninger innbefattet en bærer for befestigelse til undersiden av fotgjengerens sko ved hjelp av stropper eller lignende, idet bæreren har hatt pigger eller brodder som rager ned fra denne for inngrep med den glatte overflate. Eksempler på slike anordninger er beskrevet i US 5315768 og US

5485687. Slike anordninger kan virke bra på sammenpakket snø og is, men de kan ikke bæres innendørs fordi piggene vil skade tepper og gulvflater av tre. På harde flater som keramiske fliser og polerte steinmaterialer kan piggene skli og skape en farlig situasjon for brukeren.

For å unngå disse problemer innendørs har tidlige forsøk vært gjort på å lage antisklianordninger basert på et stoff- eller tøymateriale. Således viser US 2258322 en hovedsakelig rørformet anordning laget av tøy og elastiske bånd, hvilken anordning smettes inn på frontdelen av brukerens sko og holdes på plass av en stropp som forløper rundt skoens hælparti. Anordningens nedadvendende overflate er angitt til å være ru for å bevirke friksjon mot en isflate.

US 2408152 viser en antisklianordning som er laget av strie og utformet for å passe enten til skoens såle eller hælparti. På den ene siden er anordningen forsynt med et lim for å muliggjøre påføring på skoen. Langs sin periferi er anordningen forsynt med atskilte fliker, som likeledes er forsynt med et lim, og som kan bøyes opp fira undersiden av skoen og festes til skoens overlær. I denne anordningen er striens grovhet ment å skulle forhindre at brukeren sklir på våte eller isede flater.

I de omtrent 60 år som er gått siden disse anordninger ble funnet opp, har de ikke oppnådd noen bred anvendelse, og anordninger som har metallpigger eller brodder er fortsatt den mest vanlige type.

Et nyere forslag til en friksjonsanordning for fottøy uten pigger eller lignende som vil kunne skade innendørs gulv og tepper, er kjent fra US 5943792. Anordningen omfatter en pute som skal stroppes til sålen av brukerens sko. Puten er laget av et hygroskopisk vevet materiale som søker å absorbere vann, så som bomull, ull eller andre naturlige fibre. De vanntrukne fibrene er ment til å skulle fryse momentant når de bringes i kontakt med isen eller snøen ved hvert skritt brukeren tar for å gi friksjonskontakt. Puten er også forsynt med et brutt, tversgående ribbeparti for å gi noe mekanisk motstand mot glidning når de atmosfæriske forhold ikke ligger til rette for å gi den antatte tilfrysningseffekten.

Felles for de fleste tidligere kjente antisklianordninger for fottøy er at de er ukomfortable å bruke fordi de rager ut fira skoens såle og bryter opp brukerens jevne steg og bevirker et unaturlig gangmønster.

Et av formålene med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en forbedret friksjonsøkende anordning som er nevnt ovenfor, som er praktisk gjennomførbar og allsidig, og som fortrinnsvis kan bæres innendørs for å forbedre friksjonen på våte og harde gulv, men uten å skade gulvene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for å øke friksjonen mellom en bevegelig gjenstand og en jevn eller glatt flate.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe et materiale som kan benyttes til å realisere de ovennevnte formål.

Disse og andre formål kan oppnås ved anordninger og anvendelser som er definert i de vedføyde patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives i større detalj under henvisning til de eksempliifserende utførelser som er skjematisk vist på de vedføyde tegninger, hvor: Figur 1 er et grunnriss av en såle for en sko eller en overtrekksanordning for en slik i henhold til en første utførelse av foreliggende oppfinnelse;

figur 2 er et riss i likhet med figur 1 av en andre utførelse av oppfinnelsen;

figur 3 er et riss i likhet med figur 1 av en tredje utførelse av foreliggende oppfinnelse;

figur 4 viser et grunnriss av en fjerde utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse av en pute for befestigelse til en gjenstand for å øke friksjonen mellom gjenstanden og en jevn eller glatt flate; og

figur 5 er et riss i likhet med figur 4 av en pute i henhold til en femte utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 6 er et riss i likhet med figur 1 av en sjette utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 7 er et grunnriss av sålen av en sko som innbefatter en syvende utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er et perspektivriss av en overtrekksanordning egnet for bruk med foreliggende oppfinnelse. Figur 9 er et perspektivriss av en sko egnet for bruk med foreliggende oppfinnelse. Figur 10 er et sideriss av en sko og illustrerer en åttende utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Sålene 1 vist på figurene 1,2 og 3 har alle et frontfotparti 2, et midtfotparti 3 og et hælparti 4.

Med henvisning til figur 1 har sålen 1 et substratmateriale som dekker hele sålen og utgjøres av et ikke-vevet mikrofibermateriale, fortrinnsvis laget av en termoplastisk polyester eller polyamid. Egnede eksempler på slike materialer er mikrofibermaterialet Amaretta® av polyamid laget av det japanske firmaet Kuraray, og mikrofibermaterialet Evolon® laget av det tyske firmaet Freudenberg. I frontfotpartiet 2 er mikrofibermaterialet eksponert i en buet fremre del 5. Videre er mikrofibermaterialet eksponert i det meste av midtfotpartiet 3 og i en hovedsakelig hjulformet del 6 av hælpartiet 4.

I frontfotpartiet 2 er den buede fremre del 5 av eksponert mikrofibermateriale omgitt av et parti 7 som omfatter et elastomert materiale, fortrinnsvis avsatt på mikrofibermaterialet i form av atskilte fremspring som har en avrundet form og som er plassert i et regulært mønster. Lignende elastomere fremspring er avsatt i en ring 8 rundt den hjulformede del 6 av hælpartiet 4, og i sektorer 9 begrenset av kransen og ekene av hjulet 6.

Mellom det fremre parti 7 av frontfotpartiet 2 og midtfotpartiet 3 er basisen av ikke-vevet mikrofibermateriale av sålen 1 forsynt med et tversgående bånd 10, som omfatter et PVC-materiale avsatt på basismaterialet i form av fremspring, som fortrinnsvis har en avrundet form. Likeledes er delen 11 av hælpartiet 4 som ikke opptas av den hjulformede del 6 og ringen 8, også dekket av fremspringene av PVC-materialet.

Søkeren har utført et stort antall eksperimenter med forskjellige materialer for å utprøve disses friksjonsegenskaper på forskjellige overflater som en fotgjenger møter både utendørs og innendørs i vintersesongen. Dertil har prøvene innbefattet noen anvendelser så som våte og tørre båtdekk laget av polyuretan, epoksy, akryl eller lignende. Disse eksperimenter har vist at ett materiale alene ikke kunne tilfredsstille målet med å gi tilstrekkelig friksjon og slitestyrke mot alle de undersøkte overflater under varierende omgivelsesbetingelser, men at en kombinasjon av materialer måtte benyttes i de fleste tilfeller.

Ikke desto mindre viste prøvene meget overraskende at det ikke-vevede mikrofibermaterialet, fortrinnsvis laget av termoplastiske polyester eller polyamid, oppviste meget gode friksjonsegenskaper på is og oppførte seg bra også under andre, ganske forskjellige miljøforhold. Eksempelvis viste materialet seg å være egnet for bruk som et underlag for å holde matter og tepper stødig på plass når de blir gått på. Videre kan det fremstilles ikke-vevede mikrofibermaterialer som har så høy styrke og slitestyrke at de med fordel kan erstatte andre sålematerialer som tidligere ble forventet å ha bedre egenskaper i disse henseender. Mikrofibrene bør fortrinnsvis ha en finhet på mindre enn 2 dtex, fortrinnsvis mindre enn 1 dtex, og ha et ikke-sirkulært tverrsnitt, enten multilobalt eller polygonalt, fortrinnsvis med trekantet tverrsnitt.

Det elastomere materiale benyttet i sålen 1 ifølge figur 1, hvilket materiale kan være en latexgummi, øker friksjonsegenskapene på is og er også meget nyttig for eksempel på våt og tørr polymer, tre, metall og steinflater. PVC-materialet er nyttig på harde flater og også på snø, delvis på grunn av den ujevne overflaten som bevirkes av fremspringenes mønster.

Det vil forstås at fottøy som har en sålekonstruksjon ifølge figur 1, enten i form av en sko eller en overtrekksanordning for en sko, for eksempel så som en lav sokk 18 som vist på figur 8 eller kalosje, med fordel kan bæres utendørs på is og snø, så vel som innendørs på vanlige gulvflater, enten de er våte eller tørre. Således kan brukeren gå fra en vintergate inn i en butikk uten å bytte fottøyet eller ha noen frykt for å gli på et hardt og vått gulv. Videre behøver brukeren ikke bekymre seg om å skade gulvet, fordi hans fottøy er fullstendig uten metallpigger eller harde partikler, men er i stedet laget av relativt myke og bøyelige materialer.

Den utførelse av sålen 1 som er vist på figur 2, er en forenkling av utførelsen på figur 1 og er ment brukt hvor is og snø er den fremherskende miljøtilstanden. Sålens basismateriale er også her et syntetisk ikke-vevet mikrofibermateriale, mens elastomeren og PVC-materialene er blitt erstattet av et gummibelegg, fortrinnsvis med et mønster av rygger for å bedre gripeevnen på snø.

Utførelsen på figur 3 ser også mye lik ut som på figur 1. Imidlertid er sålens 1 basismateriale her det som er kalt RCF, som er et akronym for Road Contact Fabric og er det materialet som for tiden blir brukt i traksjonsanordningen for biler markedsført av søkeren under varenavnet AutoSock®. Som i utførelsen på figur 1 er elastomer- og PVC-fremspringene påført direkte på basismaterialet, men den buete fremre del 5 og den hjulformede hældel 6 er utskjæringer av ikke-vevet mikrofibermateriale som er limt på plass på sålens 1 basismateriale av RCF. I midtfotpartiet 3 er RCF eksponert. Dette materialet er blitt utviklet for å gi gode friksjonsegenskaper både på snø og is, og utførelsen på figur 3 kan derfor være noe bedre enn utførelsen på figur 1 når det er mer snø enn is. RCF-en kan være et polymert tekstilmateriale, fortrinnsvis et tekstilmateriale av polyester eller polyamid, et flersjikts polymert tekstilmateriale med sjiktene innbyrdes forbundet ved et felles garnsystem, ved liming eller ved sveising. Ytterligere detaljer kan finnes i søkerens EP 1165320 B9.

Det vil forstås at for å forhindre at vann trenger gjennom sålen 1 når den brukes i et vått miljø, kan sålematerialet på den motstående side være forsynt med et vanntett belegg av egnet materiale, for eksempel et elastomert materiale.

Videre vil det forstås at dersom sålen 1 er en del av en overtrekksanordning for brukerens sko, kan overtrekksanordningen gjøres reversibel, slik at begge sider av sålen 1 kan brukes alternerende som kontaktflate mot bakken. På denne måte kan den ene side av sålen være optimalisert for et bestemt sett omstendigheter, mens den motsatte side er optimalisert for et annet sett omstendigheter. Eksempelvis kan den ene side være optimalisert for snø, mens den motsatte side er optimalisert for is. Dersom overtrekksanordningen i et slikt tilfelle ikke eller kun sjelden benyttes innendørs, kan siden for bruk på is være forsynt med én eller flere deler som har et sjikt av harde eller abrasive partikler. Det vil også forstås at den ene side av sålen kan være optimalisert for utendørs bruk og den andre for innendørs bruk.

Selv om en overtrekksanordning med en såle ifølge en av utførelsene på figurene 1-3 kan foldes sammen til en ganske liten pakke, kan en person likevel ikke ønske å bære den med seg på regulær basis dersom behovet for en slik friksjonsøkende anordning forekommer sjeldent eller sporadisk. Oppfinnelsen tilveiebringer derfor også en friksjonsøkende anordning som er liten nok til å kunne bæres i en kvinnes håndveske eller en manns lommebok eller brystlomme, og likevel gi en viss ytterligere sikkerhet i situasjoner hvor en rask og lett løsning på en uventet eller temporær situasjon er ønskelig. For dette formål tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en selvklebende lapp eller flikk av friksjonsøkende materiale som vist skjematisk på figur 4. Lappen 12 har hovedsakelig form av et hjul med en krans 13 og eker 14 laget av et syntetisk ikke-vevet mikrofibermateriale, mens to motstående sektorer avgrenset av kransen 13 og ekene 14 er forsynt med knopplignende fremspring av et elastomert materiale. De øvrige to motstående sektorer 16 er forsynt med knopplignende fremspring av et PVC-materiale.

Den motstående side av lappen 12 er forsynt med et lim, som før bruk er dekket av et beskyttende papir eller lignende som kan trekkes av for å eksponere limet, hvorpå lappen kan festes til sålen av brukerens sko. Limet som benyttes kan være av en type som også vil hefte til litt våte overflater, for eksempel av den type som benyttes for skifeller. I de fleste tilfeller vil brukeren sette en lapp under den fremre del av sålen, men kan naturligvis også sette en under hælen for ytterligere å forbedre sin fotstøhet. Figur 5 viser skjematisk en lapp som i sin helhet er laget av ikke-vevet mikrofibermateriale. Den kan benyttes som en underskoanordning for å gi øket friksjon på is, for eksempel hvor skoens såle har et mønster og materiale som gir god traksjon på snø, og vil også forbedre friksjonen innendørs på våte eller glatte gulv. Videre vil lappen ifølge figur 5 kunne benyttes under matter og tepper for å holde dem på plass på gulvet. Figur 6 viser en forenkling av utførelsen på figur 2 og er konstruert for å minimalisere fremstillingsomkostningene, samtidig med at den gir betydelig friksjonsøkende egenskaper. Sålen 19 er laget av et syntetisk mikrofibermateriale, fortrinnsvis et polyamidmateriale, og er forsynt med frontfot- og hælpartier, henholdsvis 20 og 21 med knopper av et elastomert materiale, fortrinnsvis en latexgummi. Figur 7 viser et riss fra undersiden av en såle, for eksempel av den type som er skjematisk illustrert på figur 9. I hovedsak har sålen 22 et regulært fremre såleparti 23 og hælparti 24. Partiene 23 og 24 er begge forsynt med en noe hjulformet lapp 25 av et syntetisk mikrofibermateriale, fortrinnsvis et polyamidmateriale, hvor sektorene 26 mellom "ekene" og "kransen" av hjulet er dekket av fremspring eller knopper av et elastomert materiale, fortrinnsvis en latexgummi. Lappene 25 er permanent eller semipermanent innsatt i de respektive såle- og hælpartier 23,24. Således kan lappene være støpt eller smeltet inn i skomaterialet under skoens fremstillingsprosess. Alternativt kan såle- og hælpartiene ha grunne utsparinger hvori lappene 25 festes ved hjelp av et sterkt lim, som likevel vil tillate utskifting av lappene dersom de slites ut for tidlig.

Som enda et eksempel på allsidigheten av foreliggende oppfinnelse viser figur 10 skjematisk en overtrekksanordning 27 for en høyhælet damesko. Dersom hælen ikke er for slank, kan den i enden være forsynt med en lapp 17, som vist på figur 5, tilskåret til passende størrelse.

Det vil forstås at utførelsene av oppfinnelsen beskrevet ovenfor er å betrakte kun som eksempler og ikke er ment å skulle begrense på noen måte beskyttelsesomfanget bestemt av de påfølgende krav. For å redusere fremstillingsomkostningene enda mer, kan for eksempel utførelsen vist på figur 6 modifiseres ved å la hele sålen 19 være skåret ut av et ark mikrofibermateriale som er jevnt dekket av elastomere knopper, PVC-knopper, eller begge deler. Dersom både ekstorner- og PVC-knopper benyttes, kan de være arrangert i innbyrdes forskjøvne rekker.

Claims

1. Arklignende anordning for økning av friksjonen mellom en bevegelig gjenstand og en jevn eller glatt flate, karakterisert ved at anordningen omfatter et syntetisk, ikke-vevet mikrofibermateriale, fortrinnsvis laget av en termoplastisk polyester eller polyamid.

2. Anordning ifølge krav 1, hvor nevnte ikke-vevde materiale er forbundet med et substratmateriale.

3. Anordning ifølge krav 1, hvor nevnte ikke-vevde materiale danner et substratmateriale for i det minste et ytterligere materiale.

4. Anordning ifølge krav 2, hvor nevnte substratmateriale er valgt fira gruppen omfattende et tekstilmateriale av polyester, et tekstilmateriale av polyamid, et multisjikts polymert tekstilmateriale hvor sjiktene er innbyrdes forbundet ved hjelp av et felles garnsystem, ved liming eller ved sveising, og et hvilket som helst av disse materialer med et elastomert belegg på den ene siden.

5. Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, hvor nevnte substratmateriale omfatter i det minste et parti belagt med et elastomert materiale, fortrinnsvis naturlig eller syntetisk gummi.

6. Anordning ifølge krav 5, hvor det elastomere materiale har form av fremspring.

7. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2-6, hvor substratmaterialet omfatter fremspring av et mykt komposittmateriale av PVC.

8. Anordning ifølge krav 5, 6 eller 7, hvor substratmaterialet er tilformet hovedsakelig lik sålen (1) av en fotgjengers sko og har et frontfotparti (2), et midtfotparti (3) og et hælparti (4); hvor i det minste frontfot-og hælpartiene (3,4) har nevnte ikke-vevde materiale og i det minste ett av nevnte elastomer- og PVC-materialer.

9. Anordning ifølge krav 8, hvor nevnte frontfotparti (2) har et fremre parti (7) som er forsynt med en langstrakt, tversgående del (5) som er laget av nevnte ikke-vevde materiale og er omgitt av nevnte elastomere materiale, og en bakre del (10) som er forsynt med nevnte PVC-materiale.

10. Anordning ifølge krav 8 eller 9, hvor det i nevnte hælparti (4) befinner seg en lapp (6) av nevnte ikke-vevde materiale omgitt av en ring (8) av nevnte elastomere materiale, idet den gjenværende del av hælpartiet er forsynt med nevnte PVC-materiale.

11. Anordning ifølge krav 9, hvor nevnte lapp (6) har deler (9) som er forsynt med i det minste ett av nevnte elastomere- og PVC-materialer.

12. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 8-11, hvor substratmaterialet er eksponert i nevnte midtfotparti (3).

13. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, hvor den ene side av anordningen er forsynt med en selvklebende substans.

14. Anordning ifølge krav 13, hvor anordningen er utformet som en lapp eller flikk (12,17) egnet for påføring som glidebeskyttelse på sålen av en fotgjengers sko eller på undersiden av en gulvmatte eller et gulvteppe.

15. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 5-11, hvor nevnte fremspring er plassert i et regulært mønster og fortrinnsvis har en avrundet form.

16. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor mikrofibermaterialet omfatter fibere som har et polygonalt tverrsnitt og har en gjennomsnittlig finhet på mindre enn 2 dtex, fortrinnsvis mindre enn 1 dtex.

17. Overtrekksanordning for en fotgjengers sko, omfattende en overtrekksoverdel (18) som er utformet for å dekke hele eller deler av en skos overlær, og en såledel som er festet til nevnte overdel (18) og i det minste på sin utadvendende side har et friksjonsøkende materiale, karakterisert ved at såledelen har et sålemateriale ifølge et hvilket som helst av kravene 1-13.

18. Overtrekksanordning ifølge krav 17, hvor anordningen er reversibel og har en såle med friksjonsøkende materiale på begge sider.

19. Fotgjengersko omfattende en såle (23) og en hæl (24), hvor sålen (23) og fortrinnsvis også hælen (24) er forsynt med en friksjonsøkende anordning utformet som en lapp eller flikk, karakterisert ved at lappen eller flikken er i det minste semipermanent innlemmet i sålen (23) og fortrinnsvis også hælen (24) og er utformet ifølge et hvilket som helst av kravene 5-7.

20. Anvendelse av arklignende anordning ifølge krav 1 som innsats mellom to innbyrdes bevegelige flater for å øke friksjonen mellom dem.

21. Anvendelse ifølge krav 20, hvor den ene av flatene er dekket i det minste delvis av is.